Telefon- og telegrafkurs

 

Krøderbanens telefon- og telegrafkurs - et teleteknisk kulturminne

 

På Krøderbanen finnes ikke bare gamle damplokomotiver og vogner, men også mye interessant telehistorie. Den gamle telefon- og telegrafkursen vedlikeholdes og brukes i forbindelse med sommertrafikken.'

 

Reiser du med veterantoget fra Vikersund stasjon vil du først og fremst høre og legge merke til hvordan damplokomotivet arbeider seg oppover de harde stigningene ut fra stasjonen. Etter hvert vil du også legge merke til den gamle telefonkursen som fra stolpe til stolpe revolverer seg helt frem til endestasjonen Krøderen.

 

Den gamle telefonkursen er en viktig del av det historiske miljøet langs Krøderbanen. Sammen med selve jernbanesporet og det gamle jernbanegjerdet, grinder og overgangsbruer utgjør disse bevaringsverdig enhet.

 

Beskrivelse

Telefonkursen består av i alt ca 550 stolper og fem blanktråder, og følger Krøderbanen hele strekningen mellom Vikersund og Krøderen. Den omfatter en telegraflinje (enkeltlinje) og to telefonlinjer (dobbeltlinje). Trådene er av stål og de er for det meste festet til stolpeskrudde isolatorer, men det finnes noen såkalte telefonjern der isolatorene er skrudd til tverrgående jern på stolpene. Med enkeltlinje forstås at strømkretsen er sluttet gjennom jordforbindelse, mens en dobbeltlinje er sluttet via to ledetråder.

 

Begge telefonlinjene, linje nr. 215 (banevokterlinjen) og linje nr. 190 (stasjonslinjen), er begge i operativ stand etter flere års restaurering. Det er montert manuelle telefonapparater og apparatene er koblet parallelt slik at alle ringesignaler kan høres ved alle apparatene.
Alle stasjoner og banebuer etc. har hvert sitt ringesignal slik at signalene kan skilles fra hverandre. Anropssignalet til Krøderen er i dag som tidligere tre lange og ett kort ringesignal.

 

Telefon- og signaltelegrafen blir brukt under avviklingen av sommertrafikken, først og fremst i forbindelse med togmeldinger, men også i forbindelse med vedlikeholdsarbeider på linjen.

 

Løpende vedlikehold

NJK begynte i 1985 å vedlikeholde telefon- og telegrafkursen som var i en heller dårlig forfatning. Krøderbanen var i siste del av NSB-tiden definert som sidespor, og vedlikeholdet av linjetelefonen hadde neppe særlig høy prioritet. Ved flere planoverganger var kursen kjørt ned og erstattet med feltkabel av dårlig kvalitet. Linjerydding hadde ikke vært utført på mange år slik at busker og trær flere steder hadde vokst inn i kursen. I fuktig vær forårsaket dette stor avledning til jord. Dermed kunne den såkalte jordsusen til tider være så sterk at det nesten var umulig å føre noen samtale, ei heller få fram ringesignaler på sveivetelefonen.

 

Ved Morud var linjen delt og ført ned i et koblingsskap med tekstilisolerte ledninger. På disse nedføringsledningene var isolasjonen helt borte og medførte overledning. Stolperekken var heller ikke noe å skryte av. Banemester Rune Haugse rapporterte i sin årsberetning for 1985 at tre stolper ble skiftet, og at det er nødvendig å skifte flere. Vi opplevde de første årene at stolper røk over ende hver vinter. I alt kan vi regne at ca. 160 stolper er skiftet siden NJK overtok vedlikeholdet i 1985.

 

Siden 1985 har det kontinuerlig pågått restaurerings- og vedlikeholdsarbeider for å høyne standarden på telefon- og telegrafkursen. Høsten 1999 ble det siste del av restaureringsarbeidet så langt ferdig ved at telefonlinje nr. 190 ble gjenåpnet. Dermed kan det konstateres at både signaltelegrafen og de to telefonlinjene igjen er virksomme. Arbeidet er utført på frivillig basis av medlemmer i NJK med interesse for telehistorie. Jernbaneverket har bistått med å sette signaltelegrafen i stand.

 

Historisk tilbakeblikk

Fra første driftsdag ved Krøderbanen i 1873 var det telegraf mellom Vikersund og Krøderen. Vi må anta at dette var en såkalt nåletelegraf og den hadde til hensikt å sende togmeldinger og telegrammer, herunder også private telegrammer. Nåletelegrafen ble senere avløst av morsetelegraf og signaltelegraf, og sist nevnte er fortsatt i bruk. Krøderbanen har dokumentasjon på at i den første tiden ble telegrafen betjent av Anna Omejer. Hun var ansatt av daværende Drammen Randsfjord Jernbane som telegrafistinde ved Krøderen stasjon.

 

Telegrafen hadde en uvurderlig betydning inntil telefonen ble oppfunnet og fikk noen særlig utbredelse før i 1880 årene. Jernbanen var i følge NSB`s driftshistorie tilbakeholden med å ta telefonen i bruk, og det ble først fart i telefonutbyggingen rundt 1910. Vi har nå funnet dokumentasjon på at Krøderbanen fikk linjetelefon i 1919/20. Dette følger av Stortingsprp nr. 1 fra Arbeidsdepartementet om budsjettforslaget for perioden 1919/20.
Her heter det : " Telefon Vikersund - Krøderen. Man har ikke hat telefonforbindelse over denne strækning. Dette er et særdeles uheldig forhold. Til anlæg av telefon foreslaaes derfor opført for kommende budgettermin kr. 17 300,00."

 

Innsamling av materiell

Det har vært drevet et aktivt arbeid for å skaffe til veie materiell for vedlikehold av telefon- og telegrafkursen. Etter at Numedalsbanens telefonkurs ble revet har det vært mange turer til Numedal for å hente blant annet isolatorer som for øvrig er av samme type som på Krøderbanen. Fra NSB (jernbaneverket) har vi fått utstyr for oppstrekking av linjetråd og lynavledere. Telefonapparater er mottatt fra flere hold, men linjetråd og stolper er kjøpt inn nytt.

 

Dagfinn Lunner, telegrafmester Krøderbanen.